Iran – Frps ukjente modelland

Inntrykk et man sitter igjen med etter å ha besøkt Iran, er unektelig at Iran er et fantastisk land på mange måter med en flott natur, og byen jeg besøkte; Esfahan er en flott by med lange avenyer, flotte gamle broer, fine moskeer osv., og Iran er et land som har mye god mat og musikk. Dette er sider som unektelig ikke kommer frem i media, heller fremstilles Iran i norske medier som et veldig religiøst land, stort sett befoket av mullaer og allatollaer med en mengde kvinner som er tildekket fra topp til tå i sort. Det er ikke dette man møter når man møter landet; det virker som de fleste gir faen i Islam, svært få mullaher er å se gatene, mye fordi de er lite respektert blant folk, faktisk tror jeg våre prester er mere respektert enn Irans mullaer. Videre kan man si at folk er veldig åpne, ikke antivestlig, bryr svært lite om disse dumme tegningene noe som aldri ble nevnt, som selv ikke den lokale mullahen nevnte en gang selv om han visste at jeg var norsk. Men selvfølgelig stemmer det at kvinner må bære hijab, men i mange tilfeller var det nærmets symbolsk, hvor hijaben lå langt ned i nakken og med jeans som strakte seg langt opp på leggen, enkelte damer kledde seg mer sexy enn hva norske damer i det hele tatt kunne tenke seg. At landet er islamsk republikk eller ”jomuri eslami” så man svært lite til utenom at landet unektelig er et islamsk land. Når det gjelder hva slags politikk som føres i landet, så jeg med en gang at de førte en typisk Frp-politikk på det økonomiske området (bortsett fra at alkohol er forbudt). Grunnen for denne påstand er at:

Besinprisen ligger på latterelige 50 øre literen subsidiert av oljeinntekter, typisk Frp-politikk. Resultat er at trafikken er enorm, med vanvittg esksos-utslipp fra biler hvor en time i bilkø fører til en intens hodepine resten av kvelden.

Ingen fagforeninger i landet, derfor er tjener en vanlig arbeider rundt 2000 kroner måneden og ofte mindre en det, fordi lønningene knapt har steget siden revolusjonen. Derimot har pengeverdien sunket. Typisk Frp-politikk å svekke fagbevegelsen betydning. Et annet resultat er at mange offentlig bygninger en ”pryd for øyet” fordi her brukes det klart penger, mens privathus er i mange tilfeller i en så dårlig forfatning at det er et under at de ikke kollapser fordi folk ikke har råd til oppussing. Mange må ha to jobber for å overleve eller en jobb og en eller annen form for næringsvirksomhet på si.

Svært liten skattelegging hvor næringsbeskatningen ligger samlet på rundt 15 % av bedriftens inntekter. Man kan med letthet slå fast det eksisterer full næringsfrihet i Iran med tusenvis eller millionervis av småbedrifter, hvor gjennomsnittsbedriften har én ansatt med et areal på 10-15 kvm. Derfor er konkurransen ”beinhard”, særlig innenfor detaljhandelen hvor omtrent et hvert lokale på de store avenyene består av butikker av en eller annen art, svært mange av de selger dagligvarer. All handel i Iran skjer direkte over disk; selvbetjening er neste et ukjent begrep. Ikke nok med det, enkelte har jo ikke eget lokale en gang, de står på et gatehjørne å selger vannmeloner eller agurker eller kjøkkenkniver. Iran er et fritt land innenfor næringslivet det er det ingen tvil om. Man godt si at det har skjedd en overetablering av bedrifter, til fordel for forbrukerne som får billig varer, men til ulempe for de som driver en bedrift fordi inntekten er for liten til å leve av.

Resultatet er at de fleste som enten er ansatt et sted eller driver en bedrift har en altfor lav gjennomsnitts inntekten, slik svært få har noen mulighet til å reise ut av Iran, de har ikke råd. Ser man bort fra at Iran er et diktatur, en islamsk republikk, et islamsk land hvor alkohol er forbudt som legal salgsvare, ligner politikken på økonomiske området unektelig på den politikk som Fremskrittspartiet vil innføre i Norge. Av denne grunn oppfordrer jeg alle som har tenkt å stemme Frp; ta en tur til i Iran, så mister man lysten på å stemme Frp skulle jeg tro. .