Alle har et ansvar!

I innlegg på innlegg kan vi lese leserinnleg fra den ene og den andre skribent om hvordan løse trafikkproblemene i Bergen, noen av dem fra undertegnede. Gjennomgangsmelodien er at de tar til orde for å løse trafikkproblemene ved å enten bygge bybane og/ eller bygge flere veier, men ingen tar til orde for hva hver enkelt av oss kan gjøre for å løse trafikkproblemene. Kjennsgjerningen er en altfor stor del av oss tar bilen, særlig i forbindelse arbeid uten særlig tanke for miljøet, køene det skaper og de plager det påfører folk som bor langs veien også videre. Det virker som folk mangler fullstendig logisk tankegang når de f.eks. bor i Loddefjord, på Askøy eller Sotra, og arbeider på Sandsli eller Kokstad, og vet at det er en veldig lang, lang kø hver bidige morgen og ettermiddag mellom disse stedene, og bussene kjører for nesten tomme seter. Da er det nærmest idioti og galskap at de setter seg i bilen for å kjøre ut på veien for å ”snegle seg” til og fra Sandsli og Kokstad dag etter dag. For å ikke snakke hvilken lidelser de påfører seg selv. Hadde folk bare vært litt mer fornuftige og tatt bussen, hadde vi faktisk spart samfunnet for mangfoldige milliarder av kroner. Å tro at politikerne kan bevilge oss ut av køproblemene og forurensingsproblemene ved å anlegge bybane og Ringveg Vest og andre vegprosjekter uten at folk faktisk selv må bidra er å tro på ”julenissen”. Om bilene står i kø eller ikke står i kø, så forurenser den uansett. Det gjør også en buss, men hver person vil avgi langt mindre forurensning dersom folk begynner å ta mer bussen. En buss forurenser like mye som 6 biler har jeg fått vite, men kan ta rundt 100 passasjerer, som representerer rundt 600-700 meter kø, og følgelig 100 biler, da de fleste bilister i Bergen kjører alene. Folk må bare skjerpe seg å ta bussen, uten dette er jeg redd at vi vil få enorme klimatiske problemer om noen tiår uansett hva politikerne gjør av bevilgninger, såsant de ikke tar radikale grep som å stenge utsatte veier for privatbilisme på visse utsatte tidspunkt.

Mathias Reither

(dette innlegget sto på trykk i BA sist fredag)